Life is a rollercoaster

Jeg tror ikke det er så mange som leser bloggen min, men jeg tror iallfall selv at jeg har en viss egenverdi av å skrive ned det jeg selv føler og tenker. For en gangs skyld kommer jeg til å være ganske selvutleverende, dette kan bli et langt innlegg. Ganske nøyaktig halvannet år siden sist oppdatering. Mye har skjedd, gode opplevelser - tunge opplevelser.

Pappas bortgang 4.juni i fjor var noe jeg trodde jeg var forberedt på en god stund. Når dagen kommer kan man være så forberedt som man bare tror - man er det ikke. Jeg har lyst til å hylle han litt her. Mye av mine interesser stammer fra han, med fotball og friluftsliv i spissen. Særlig i høst savna jeg han fælt. Å kunne diskutere fotball med han, nyheter generelt eller å få råd om hva i alle dager jeg skal gjøre med livet mitt. Han var en god mann, jeg har mange gode minner. Særlig godt husker jeg busmarsjen i 2004(?) på Sunndalsøra. En fjelltur som mams, paps og jeg gikk i lag med en del andre fra Lesja. E hadde slutta å gå en del i lag med døm som oss gjor før - da gjerne skiturer - fordi e hadde vokst fra det på et vis. Husker e angra nogo på at e blei med fordi e gikk glipp av en etappe i Tour de France. Men nå er det godt å tenke tebake på.

Det ble til at jeg ikke gjorde så mye i høst - jeg var flau over meg selv og min egen selvdisiplin. Våkna på en måte rett før jul når to personer nede på Laksevåg som er 4 minutters sykling fra her døde i en brann. De kom fra Polen og var her for å jobbe. De hadde benyttet sjansen når den bød seg, hadde familie hjemme som de forsørget i hjemlandet. Jeg selv hadde kastet bort sjanse på sjanse. Da tenker jeg juss og NHH. Jeg vet jeg kunne klart det.

Nå jobber jeg mer eller mindre fast på XXL ute på Laguneparken, og trives godt med det. Jeg har gode kolleger, vi har det mye morro sammen selv om det selvsagt også er hektisk der ute. Samtidig kjenner jeg at jeg vil tilbake til skolebenken - og denne gangen skal det gjøres ordentlig. En kombinasjon av jobb der ute og skole i byen er fristende, men det beste studiealternativet mitt befinner seg i Trondheim. Til høsten blir Høgtunkontigenten i Bergen etter alle solemerker ytterligere utvidet. Det blir ikke noe lett valg.

Det har vært mange gode opplevelser siden sist blogginnlegg. Særlig har jeg lyst til å trekke fram de mange gode toppturene, med Fløtatind, Kirketaket og Dronninga i spissen. Fantastiske opplevelser. Og ikke minst Jostedalsbreen på langs i slutten av april i fjor som et høydepunkt. En superb klasse på ganske krevende tur, men med godt mot og samhold klarte vi det fint. Veldig stolt av det vi gjorde på den turen - et verdig punktum for et flott år. Det som er så fint er at det ser ut som mange av oss klarer å sette av tid til en ny tur i halvåret. Vi var i Jotunheimen i fjor seinsommer, og på Oppdal i januar. Nå har vi allerede startet planleggingen av tur til sommeren. Håper mange stiller.

Siden dette i utgangspunktet var ment som en pokerblogg der jeg kunne se tilbake på resultater må jeg nesten ta med litt av det. 2010 har begynt med en fin pluss, men det kunne vært så mye mer. Hadde en utrolig rollercoaster uke 8. Satte inn $600, spilte det opp til $21000 på det meste, før det røk bort igjen. Veldig surt, tok ut cashout på $13000, men siten krevde legitimasjon og bevis på gyldig adresse. I mellomtiden kom pengene i retur, og tilten var meldt. Har likevel tro på at det skal bli en fin periode på Everest fremover, men brm er et must som jeg aldri helt klarer å leve etter.

Kan trygt si humøret mitt har gått opp og ned siste året. Etter en vanvittig fin desember 08, blei den påfølgende januar en gedigen nedtur. I høst var det periodevis ganske tungt å være meg, men siden desember har det gradvis gått bedre. Oppdal og ettårstreff med Høgtunfolk var en skikkelig boost, og etterhvert som jeg har blitt husvarm ute i Rådal har jeg fått tilbake en del av mitt noko fraværande humør. Nå har det nettopp vært OL, og sjøl om e ikkje fekk sett så mykjy som e ville, så blei det etterhvert svært gøy å vær norsk. Framover har e mykjy planer om å jobbe, påskeferie er jo her om en liten måned. Etter det blir det toppturhelg og Bergen-Voss tidlig i juni. Så håpe e sjølsagt på Topp30-tur et sted i Norges land før høsten igjen kjøm dalende. Og ka e gjer da er for tidlig å si nogo um. Forøvrig var det godt å gjer slutt på nesten to måneders ski-sølibat søndagen - takk til Eivind for det.

Fekk forresten "Norges topper over 2000m" til bursdagen min, og e må si det frista å begynne å ta en del tå døm. For øyeblikket har e 3, kanskje e det tosifra i løpet tå 2010? Ikkje så mange i nærheten tå Bergen dog. Blitt lite trening så langt i 2010, frykta grunnlaget te Bergen-Voss bli for dårle. Snøen må forsvinne før e kan begynne å sykle te jobb, og langturer til Osterøy og lignende står på plakaten. Gleda meg litt til det.

Tror kanskje det får være det, så får vi se når neste innlegg blir, slutten av 2011? :)